Skuibakkens historie

Kort historisk sammenfatning.

v/ Skuibakkens Venner

Utviklingen i 1920 årene viste at tidens utvikling krevde større bakker enn Solbergbakken og siden det der ikke var mulig å bygge ut bakken så en seg etter andre områder. Vår datidens store løper. Harald Økern, mente da at en stupbratt skråning i Svartoråsen på Nordre Skui gård så passe utfordrende ut.

Dette ble fulgt opp og det ble inngått en leieavtale med grunneier på Skui gård og deretter begynte prosessen mht å bygge en hoppbakke der.

Innvielse 18. mars 1928

Bakken var på den tid en sensasjon pga sin størrelse og bratthet. Det lengste hoppet var på

. Hopprennet var vellykket og ga startsignalet til en videre utbygging av bakken som pågikk i 60 år.

Siden har det i bakken vært samlet ca 450.000,- tilskuere på ca 60 renn.

Første ombygging 1938

Første store ombygging startet høsten 1938 og ble fullført en uke før rennet vinteren 1939 ble avhold med 14.000 tilskuere.

Andre ombygging 1950

Neste utbygging skjedde i forbindelse med at Bærums Skiklub sammen med Asker Skiklub arrangerte NM i 1950. Det ble da foretatt en ny justering av profilen, hoppet ble trukket noe tilbake og nytt trestillas ble bygget. Videre ble det 1949-1950 bygget dommerhus, Konge-, presse- og publikums-tribuner oppe i bakken for Innviet til NM1950 med Kong Olav V tilstede og ca 900 tilskuere.

Før 1950, hvor hoppet ble trukket tilbake, så gikk veien til Ursdalen over overgangen til hoppet. Trafikken (hestene) ble stoppet når hopperne kom, og det ble lagt ut lemmer som hestene kunne gå på for ikke å ødelegge sporet. En ser restene av veien på siden av eksiterende overgang til hoppet. Ny vei, dagens, ble da lagt på nedsiden av hoppet.

Det er også en annen vei som krysser bakken. Tanum gamle kirkevei passerer overgangen til sletta og går sydover opp til Gamle Jarenvei.

Kongefamilen 1950-1985?

Kronprins Olav påtok seg oppgaven å være Hovedkomiteens formann og ved hopprennet i Skuibakken i 1950 kom det hele 30.000,- tilskuere. Flere tilskuere har det vel aldri vært på noe idrettsarrangement i Bærum frem til dags dato og rennet markerte høydepunktet i Skuibakkens historie. - Kongefamilien tok aktiv og entusiastisk del i arrangementet, men kong Haakon måtte melde avbud pga helsemessige grunner, men han var til stede ved kongelunsjen på Skaugum og sende da sine ønsker om hell og lykke til arrangørene. Kronprins Olav, og senere som kong Olav V, var årevis tilskuer i Skuihopprennene som fulgte.

Thorbjørn Falkanger vant rennet 0,9 poeng foran Hans Bjørnstad som satte ny bakkerekord med et hopp på

NRK

I jubileumsrennet i 1960 (75 år) overførte NRK sin første fullstendige overføring fra et skirenn.

Tredje ombygging 1963

I slutten av 1950 åra ble det vurdert å bygge moderne skiflyvningsbakke, men disse planer ble skrinlagt og i stedet startet en ombygging til storbakke høsten 1962. Den nye bakken ble innviet søndag 24. mars 1963 og det var da 12.000 tilskuere på plass med H.M. Kong Olav V i spissen.

John Balfanz fra USA satte da ny bakkerekord på 95 m og året etter satte Torgeir Brandtzæg den første bakkerekord over 100 m med 104,5 m.

I 1965 arrangerte BSK igjen NM, 50 km langrenn, kombinert, og hopprenn i normalbakke og stor bakke. Hopprennet i normalbakke ble arrangert i Midtstubakken mens hopprennet i stor bakke ble avholdt i Skuibakken.

Kong Olav og kronprins Harald var til stede under alle arrangementene.

Torgeir Brandtzæg vant rennet i Skuibakken, mens Bjørn Wirkola vant i normalbakke. Arne Larsen og Ole Ellefseter vant hhv kombinert og 50 km. Langrennet startet fra hesteskoen ved Skuibakken.

Skuibakken (Kpunkt 110 m) ble deretter godkjent som en av de 6 godkjente 90 m bakker i Norge og samtidig  ble det innført NM i stor bakke. Dette innebar at BSK ble tildelt NM i stor bakke 1965, 1968, 1971, 1975 og 1979, 1985 og 1991. NM tittel fra Skuibakken innehaes bl.a. av Torbjørn Yggeseth, Heggedal.

Flomlysanlegg i bakken ble anlagt 1981 og dette resulterte i at vi ble tildelt World Cup renn i 1981 og 1983.

Det siste store arrangementet i Skuibakken var i BSK’ jubileumsår 1985 da vi fylte 100 år. Dette var også jubileum for kong Olav, idet det da var 75 år siden han første gang overvar hopprenn i BSK’s regi ved Hovedlandsrennet i Solbergbakken i 1910.

Hopp for kvinner 1985

Jentene har også satt sitt preg på Skuibakken. I mars 1985 brøt Merete Kristiansen fra Klæbu ”drømmegrensen” for kvinner da hun hoppet 100 meter i Skuibakken. Den gamle rekorden hadde Anita Wold Jensen hatt med 97,5 m i Sapporo 1976.

Høsten 1990 ble det satt opp en stolheis i bakken. Men den ble demontert i 1997.

Den ble aldri brukt i noe renn, bare til trening. Det var en forsøk med en rimelig heis som imidlertid viste seg å være for svak til den belastningen som oppstod.

Både 1989 og 1990 skulle det arrangeres World Cup renn i bakken, men begge rennene ble  avlyst pga lite snø.

1989 ble ’Mini-Skui’ laget med et K-punkt på 26,5 m

Høsten 1990 ble det bygget en ny trapp, men 30. desember samme år mistet bakken sitt FIS-sertifikat.

Bakkerekord

1994 ble det satt ny bakkerekord 121 m. Den gamle var fra 1988 på 119.5m ved Ole Gunnar Fidjestøl. Siste renn i bakken ble avhold i 1996 og da ble de satt bakkerekord på 122 m ved Pål Hansen MHT/Stålkameratene

Det skulle vært renn i 1997 også, men da tok regnet snøen, og det ble flyttet til Holmekollen.

I det bakkens profil ikke lenger holdt mål etter moderne krav og det ble for kostbart å bygge om bakken, ble det i 2002 vedtatt av BSK å avslutte driften og nedlegge bakken. Dette må også sees i sammenheng med at vi da ikke lenger hadde noen aktive hoppere.

Men bakkens lange historie og status vekker mange følelser og interesser og for tiden arbeides med å opprette en stiftelse som kan bevare bakken som teknisk kulturminne slik at bakken ikke blir revet. Det er ikke mange bakker av denne type tilbake. Et ledd i arbeidet vil være å få til kultur/idretts aktiviteter rundt bakken som for eksempel ”veteranhopprenn”, bakkeløp, konserter mv.

Kilder:

- BSK/ Jens Mundal ”Anlegg Skuibakken”

- Erling Persbråten: ”Hoppbakken i Skuidalen”

- Diverse intervjuer, notiser på Internet og tidskriftsartikler.

17.11.2008

Skuibakkens Venner /Morten Heldal Haugerud